Gamvik & Lebesby ungdommens informasjonsportal

Mellom Mehamn og Kjøllefjord…på vei hjem fra jobb…. fine Nordkyn!

To dager i uka jobber jeg i Mehamn, og mange ganger over fjellet viser naturen seg fra sin beste side. Da vandrer tankene. I det siste har jeg tenkt mye på det med å engasjere ungdom, hvorfor jeg føler at det er vanskeligere nå enn før, hva er årsaken? Det er ikke det at ungdom ikke er engasjert, for det er de virkelig! Idrett, musikk og mye annet – der ser jeg ungdom i mange situasjoner.

Det vanskelige har vært å få et ungdomsråd som er aktive. Jeg snakker nå om Lebesby kommune hvor jeg skal fungere som sekretær til vi har en ny ungdomsleder på plass. Etter å ha hengt opp plakater i to runder, annonsert på Facebook, sendt sms, ringt rundt, er det endelig klart for et nytt møte – der dukker det opp to personer. Men det er kanskje ikke så rart, for vi vet jo at det er vanskelig å få voksne og til å sitte i diverse råd, og det å være politiker jobbes det enda med for at man skal forstå at det ikke behøver være kjedelig.

Da tenker jeg: er det fordi vi har det så bra allerede? Vi har ungdomsklubb som er åpen, idrettshall, svømmebasseng, rockeklubb, ungdom kan låne lokaler gratis…. er det ikke noe å «kjempe» for? Kanskje ikke, men likevel bør man ha et ungdomsråd som er aktiv. Den dagen det dukker opp saker som involverer ungdommen bør rådet være i funksjon. Dessuten er det ikke bare å kjempe for saker som er ungdomsrådets oppgaver. De har muligheten til å også f.eks være med å arrangere slik at vi øker trivselen her. Eller tildele penger slik at andre kan arrangere, samt fokusere på tiltak som kan gjøre slik at det er enda bedre for ungdom å bo her. I det hele tatt er det mange muligheter i ungdomsrådet. Men som alt annet på små steder er dette også veldig personavhengig. Flere av de som var veldige aktive er nå flyttet bort på skole, så da er det å brette opp ermene og finne nye aktive.

Noen kan tenke at dette ikke burde vært publisert, men jeg er tilhenger av å være åpen om hvordan det er, for hvis man ikke snakker om tingene hvordan skal man da finne ut av det? Siden jeg ikke opplever at verken telefonen min ringer i ett eller det er stappfullt på møtene, bruker jeg denne kanalen som jeg vet folk leser.

Dette er heller ingen kritikk mot ungdom, jeg skjønner det godt – når det ikke brenner under føttene på en så er det ofte greit å bare holde på med det man gjør fra før. Dette er mer en tanke om: hvordan skal ungdomsarbeid gjøres i fremtiden? Hvordan skal vi utvikle ungdomsarbeidet? Hva er det vi skal fokusere på? Samfunnet er i endring, og det bør vi være klar over – at også måten å jobbe med ungdom på bør vurderes…. gjør vi det rette? Hva kan vi gjøre annerledes? Tenke tenke tenke…..  

httpvh://www.youtube.com/watch?v=UF8uR6Z6KLc

En inspirerende tale av Steve Jobs.

For dere som er på Nordkyn og opplevde gårsdagens vær og tenkte at det var best å holde seg inne, skal dere vite at jeg på det tidspunkt var oppe i et widerøefly, noe skjelven, men samtidig litt sånn: dette er litt tøft, ja jeg tenkte hvert fall det etter at vi hadde landet. 

 Altså her bor vi på et sted som er så røft at du vet ikke om flyet klarer å lande en gang. Og joda, vi har da noen ganger landet på feil sted, og kanskje måtte overnatte et sted eller kjøre i drosje noen timer for å komme hjem. Når det skjer pleier jeg å tenke: «Jaja, det er jo bare en dag i mitt liv».  Da er det noe som er mye mer viktig: nemlig alle de andre dagene. Hva er det vi gjør alle disse dagene? Steve Jobs sa noe klokt: «Hvis i dag var den siste dagen i mitt liv, vil jeg gjøre det jeg har tenkt å gjøre i dag?» Dette tenker jeg ofte og lever etter. Bruke dagene til det man vil, det som betyr noe for meg. Jeg har ikke tenkt å sitte som pensjonist å angre på alt jeg ikke gjorde eller prøvde.

Jeg tror at det meste er mulig på Nordkyn! Hvem bestemmer hva som ikke går an, jo stort sett er det oss selv som setter begrensningene for hva vi kan gjøre…. og er man litt kreativ og åpen for det nye ligger veien åpen… det har vi mange eksempler på her på Nordkyn, og flere av dem vil jeg besøke i tiden fremover med kamera og presentere for dere her inne – til informasjon og inspirasjon

God helg alle sammen!

Dette er utsikten fra kontoret mitt…

På konferansen i Kirkenes var der en arkitekt som viste det som skulle være litt trasige greier fra Finnmark. Senere snakket jeg med en av deltagerne som hadde sett bilde av sitt hjemsted og tenkte: «Å, det var et flott bilde». Synes det var et godt eksempel på at vi ikke alle ser det samme. Jeg måtte bo borte noen år i Oslo før jeg virkelig syntes mitt hjemsted var flott og vakkert.

I dag er jeg nok  så glad i plassen min at jeg kan se det vakre i det meste. Den gamle sparken for eksempel som står utenfor her, minner meg om at her har vi sparkeføre så lenge hvert år at mange bare lar sparken bli stående. Jeg synes det er litt sjarmerende. Og etter at jeg for første gang i år har vært i et varmere land, tenker jeg at: det var jammen godt med litt varme på den bleke kroppen, og det vil jeg gjerne ha hvert år heretter!! Men ei uke med varme var nok, det er her jeg hører hjemme, og når høsten setter inn nå, så er det i grunn bare å kle på seg. Det å gå ute i skikkelig skitvær synes jeg er godt! Med favorittmusikken i øret føles det godt å vandre ute en skikkelig blåsbortdag

I dag regner og blåser det, og siden ikke jeg har bil, så er det bare å hyre seg og 4-åringen med regnklær og sykkelhjelm for å komme seg til barnehagen. Aggi bryr seg ikke om været, hun synes bare det er moro å sykle og gliser når hun sykler litt fortere enn meg. Når vi kommer til barnehagen sier noen: «Det var dårlig vær idag». Joda, været brukes som småprat, men det fikk meg til å tenke….

Hvem er det som bestemmer når det er dårlig vær? Aggi hadde ikke tenkt på at det var dårlig vær, før hun kom i barnehagen og noen sa det…  Jeg bruker lite energi på å bry meg om været, og tenker at været er en av de få tingene man ikke kan gjøre noe med. Skikkelig møkkavær er ikke dumt innimellom Da løper jeg ut med videokamera og dokumenterer det, eller sitter inne og nyter det at jeg har et godt og varmt hus. Jeg liker den enorme variasjonen vi har i været her.

Hvis man tar en nærmere titt på utsikten fra kontoret mitt kan man se at det står tre tapre kystkvinner der nede ved moloen. Vakkert - syns jeg hvert fall…

Heisann! 

Nå er det lenge siden. Jeg har hatt ferie men er nå i full gang igjen. I forrige uke var jeg i Kirkenes på konferansen «Frodig fokus på Finnmark» – en konferanse om næringsutvikling, bolyst og fremtid, veldig bra! Kommer med flere tanker om denne utover uka…

Nordlysredaktøren Hans Kristian Amundsen fikk følgende oppslag i avisa Finnmarken: «Sier nei til lys i husan». Da kan det høres ut som han mener at det ikke skal bo folk i Finnmark, (og jada jeg skjønner at man må ha en fengende overskrift) – men Amundsen hadde fokus på det å dyrke lykken, noe som jeg er helt enig med han i! Klart vi vil at det skal bo folk her oppe, og det er da også jobben min - å få folk til å flytte hjem. Men hvis vi som bor her ikke er lykkelige – vil da andre komme flyttende? Og spiller det noen rolle om de som kommer flyttende er fra Nordkyn – eller om de kommer fra et helt annet sted…nei, det er da rom for alle…er det noe vi har så er det areal!

Jeg tror at hvis vi som allerede bor her trives på Nordkyn, vil også flere komme flyttende. Og hvis det er slik at vi trives så er det akkurat det vi bør formidle innimellom. Visste du at Facebook nå har gått forbi Google? Det er ikke så interessant for mine 423 nærme venner (ikke sant) på Facebook at jeg har bakt brød eller har vasket 3 maskiner med klær (noe som forøvrig sjelden er sant) – prøv å bruk kanalen til å si noe om der du bor – og se hvilke reaksjoner du får  Mange er gode på det allerede, men vi kan bli bedre. Jeg har nylig oppdatert statusen min til det enkle men viktige ordet: trives <3 ….. så får jeg se om jeg får noen tilbakemeldinger på det….

«Catch the moment»      6 av folketallet..      Fra ungdomsrådets konkurranser under Chrisfestivalen

Ja hvor mange er vi egentlig på Nordkyn? Pr. 31.07.2010 er vi totalt 2336 personer. Gamvik kommune har 1002 personer og i Lebesby kommune er det 1334 personer.

Mer folk til Nordkyn betyr selvfølgelig noe for kommuneøkonomien, men det er ikke alt. Jeg tror det er flere med meg som blir glade når folk flytter til Nordkyn. Det er jo fantastisk flott å bo her, synes jeg, og som Osloboer i mange år kan jeg si at jeg har prøvd noe annet. Jeg er fortsatt veldig glad i Oslo og er der mange ganger i året for å besøke familien og kjenne litt på bylivet. Men jeg må si at hver gang jeg er i Oslo så kjenner jeg lykke over at jeg bor akkurat der jeg bor – på Nordkyn.

Hva er det som gjør meg så lykkelig på Nordkyn? Sånn rett bortsett fra at jeg er et lykkelig menneske - tror jeg kan starte en egen sekt snart, lykkesekten (skal bare finne et lokale). Men klart, det finnes noe som skaper det viktigste for meg ved valg av bosted - trivsel! 

På Nordkyn har vi noe som ikke finnes noe annet sted i Norge, ikke noe annet sted i verden! 

………………. Menneskene som bor akkurat her! Hva hadde Nordkyn vært uten folk? Ingenting… Det er folkene som bidrar til at: jeg har hatt en hyggelig dag på jobben, barna kan dra på idrettshallen å trene, jeg bruker en evighet på butikken, kan være med på forskjellige arrangement, har fine kvelder med venner og mere til…  Jeg tror at mennesker som trives også bidrar mer til lokalsamfunnet. Jo flere som trives jo mer moro blir det.

I morgen får ungdomsprosjektet besøk av lederne av COD-prosjektet vi har sammen med Finland, så det blir moro å høre hvilket inntrykk de får av Nordkyn, gleder meg masse til de kommer… og noen av dere på Nordkyn får nok møte de i løpet av de nærmeste dagene…  

Ha en flott torsdag alle sammen!  

Søndag kveld slo det meg – (ok, jeg var ikke forberedt), i morgen er det nye tider. Jobb, barnehage, skole, aktiviteter. Den dressen var da skitten og hvor er sekken (fant den og den inneholdt heldigvis ikke en gammel matboks, puh) og forresten har sønnen min plass på sfo i år? Han kunne hatt hvis jeg hadde klart å levere inn en søknad… i april! Shit!Hmmm..krise, eller? Hallo, da jeg gikk i 2.klasse klarte jeg meg selv. Gi gutten en mobiltelefon så går det bra. Det skader jo ikke å sjekke om kanskje muligens han kunne få plass likevel. Noen timer senere ringer rektor og sier han kan få plass, og jada – han kan få begynne idag. Dette syntes jeg var et flott eksempel på hvordan det er å bo her. Det meste ordner seg, og har man rotet det til så er det bare å be om hjelp så går det bra

I sommer har jeg fått med meg både Chrisfestivalen og Nordkynfestivalen. Flotte arrangement! Jeg flyttet like godt til Mehamn under Nordkynfestivalen og hadde en herlig uke der! Ble kjent med så mange mennesker og fikk virkelig snakket om både trivsel, bolyst, tilflytting og alt som er interessant for meg å finne ut av i prosjektet. Det må sies at å jobbe med et prosjekt som dette ikke bare er enkelt. Det finnes ingen fasit, og ingen å følge etter, foruten å hente erfaringer fra lignende prosjekter.  Man må prøve og feile, men det er greit. Til gjengjeld er det kjempemoro når man ser resultater av ideer man har, som å finne opp kruttet!

Håper alle har hatt en flott sommer og er klar for høsten

Fra rokonkurransen…. noe jeg gikk glipp av….

Jeg sa jeg skulle blogge hver dag under festivalen, vel jeg starter nå! Tenkte jeg skulle ha god tid når jeg kom til Mehamn, skrive og ja….det var ikke måte på hva jeg skulle gjøre. Jeg kjente jo ingen her omtrent. Sannheten er at jeg har hatt det veldig travelt!!! Trass i dårlig vær, har jeg møtt veldig mange mennesker.. og fått snakket med mange om trivsel, noe som er punkt nummer en når man skal velge bosted, tror jeg da.

Bildet ovenfor er fra rokonkurransen på onsdag, hvor jeg lovte Vegard å hjelpe å filme…joda, jeg var der, men med ryggen til – opptatt med å snakke om trivsel og inkludering med en som bor her. Jaja, man kan ikke få med seg alt. Men alle disse samtalene jeg har, om det er på kiosken, bakeriet eller hurtigrutekaia er viktige… hva er vel Nordkyn uten alle folkene som er her?

Skulle skrevet masse mer, men nå er det bryteshow om ti minutter….. see you tomorrow!

klar for Nordkynfestival!

Hei alle sammen!

Velkommen til bloggen min her på galeungdom sin side. Jeg har da tatt over stafettpinnen etter Lill Astrid som nå koser seg hjemme med mammapermisjon. Mens jeg prøver å lande etter Chrisfestivalen lader jeg opp til Nordkynfestivalen som er rett rundt hjørnet. Hvilket hjørne lurer du? Jo det er det hjørnet som er rett etter fredagen denne uka. Hvor flinke er vi til å besøke hverandre her på Nordkyn under festivalene? Vet at vi ikke har så stor tradisjon for det, men kanskje er det noe å tenke på? Ungdommene er hvert fall blitt flinkere til det etter at ungdomsprosjektet kom i gang, positivt! Planen min er å vandre gatelangs hele uka i Mehamn og satse på fantastisk vær så jeg kan spise utendørs på alle grillmulighetene, og ikke minst  være tilstede på alle arrangement – jeg er imponert over programmet!

I fjor var jeg der en av dagene, og kom kjørende i kulturbilen Lynet og vinket som en dronning til folk langs veien. I år må jeg dessverre kjøre en av ravene her (!), Lynet stoppet i går og det er med tungt hjerte jeg må la den stå (kondolanser mottas med takk). Målet mitt under Nordkynfestivalen er å bli kjent med flest mulig folk fra Gamvik kommune – så hvis du ikke vet hvem jeg er: oppdrag – finn meg på festivalen og slå av en prat. Du finner meg med et lite kamera – planen er videosnutter og bilder til bloggen, et Nordkynfestival-galleri. Det jeg lurer mest på: hva er det beste med Gamvik kommune? Hvordan kan vi bli enda bedre? Her snakker vi ikke bare om ungdom – men hele befolkningen… utfordring til alle i Gamvik kommune: IKKE LA NORDKYNFESTIVALEN ENDE UTEN AT DU HAR SNAKKET MED MEG!

Folk nordfra er kjent som et åpent folkeslag – hvor mange klarer jeg å bli kjent med i løpet av en uke? Tipping er tillatt! Jeg gleder meg til festival – gjør ikke du?